Med en sjelden kombinasjon av ydmykhet, humor og stå-på-vilje brenner han for å gjøre studentene best mulig rustet til å redde liv – også når forholdene er som mest krevende.
– Når det er som jævligst, fungerer jeg best. Jeg forsøker alltid å holde på et godt humør når vær og omstendigheter gir motstand. Det er nok en feilkobling i hjernen min som gjør meg superpigg når jeg er kjempetrøtt – og da er jeg god på å dra folk i positiv retning. Er du positiv får du med deg to, er du negativ får du med deg ti, sier Jørgen Uhrbom, som kommer fra Sverige.
Fra snekkertilværelse til brann og redning
Da Jørgen som 25-åring jobbet som snekker, dukket det opp en ledig deltidsstilling i brann- og redningsvesenet som faren jobbet i. Jobbintervjuet tok tre minutter. Da Jørgen fortalte brannsjefen at han jobbet som snekker, strakk brannsjefen fram hånden og sa "velkommen til brann- og redningsvesenet".
– Slik var det jo i brannvesenet den gang, det var håndverkere man søkte etter. Jeg søkte fordi jeg liker den spenningen som oppstår når jeg ikke vet hva som kommer til å skje. Jeg fikk vikariat på fulltid ganske raskt, og senere fast ansettelse i 1994.
I 2011 fikk han muligheten til å gjøre et internt bytte da brann- og redningsvesenet i Lerum ble en del av brann- og redningsvesenet i stor-Göteborg – en sjanse han ikke kunne la gå fra seg. Han flyttet over til Mölndal brannstasjon i Göteborg sentrum og jobbet med tungredning, som var denne stasjonens spesialfelt og som etter hvert har blitt Jørgens spesialkompetanse.
– Da det i 2017 ikke kilte i magen lengre når alarmen gikk, jobbet jeg i fem år med utdanning ved dette brann- og redningsvesenet. Deretter var jeg innleid hos Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) for å utvikle en intern utdanning i tungredning for brann- og redningspersonell i Sverige.
Så kom telefonen fra Brann- og redningsskolen i Norge.
– Jeg synes det er utrolig gøy å være her og jobbe med nordmennene. Jeg har blitt tatt veldig godt imot og arbeidsmiljøet er godt, sier Jørgen.
– Det er viktig å gjøre øvelsene litt utfordrende
Som faglærer i enhet operativ beredskap, underviser Jørgen i tungredning – det vil si ulykker med for eksempel tunge kjøretøy som busser og sporvogner. Han bistår også på andre områder innen redningsteknikk.
– Undervisningen i tungredning består av en del teori i klasserommet først. Teorien er kjempeviktig. Ved ulykker i forbindelse med tungredning, kan skadepotensialet være stort. Det er jo svært tunge elementer vi arbeider med og da gjelder det å kunne utføre sikre løft, forteller han.
Etter teorien drar de ut på øvingsfeltet for å gjennomføre praktiske øvelser. Og her liker ikke Jørgen å gjøre det enkelt for studentene.
– Jeg synes det er viktig å gjøre øvelsene litt utfordrende. Studentene skal gå fra undervisningen og tenke videre på hvordan de kan løse oppgaven til neste gang. Det mener jeg gjør dem bedre forberedt på en virkelig hendelse.
Jørgen brenner for å undervise og synes det er givende å få bruke sin lange erfaring til å utdanne brann- og redningspersonell i Norge.
– Jeg merker det på studentene også, at de synes det er veldig gøy med en lærer som har så lang erfaring fra brann og redning.
Lærerne må gå foran og vise hvordan man er et godt menneske. De må stadig minne studentene på hvorfor de er her: For å hjelpe befolkningen.Jørgen Uhrbom, faglærer ved BRSK.
Hendelser som gjør inntrykk
– Etter 27 år i utrykning jeg vært med på mange tragiske hendelser som har gjort inntrykk. Hvis jeg skal trekke frem en hendelse, så er det en der jeg virkelig kjente på takknemligheten fra publikum for den jobben man gjør, forteller Jørgen.
Det var en leilighetsbrann i første etasje. Jørgen og kollegaen tok seg inn gjennom balkongdøra og fikk slukket brannen. Vinduer og dører ble åpnet for å ventilere huset, og så hørte de over sambandet at det fantes en kanin i leiligheten.
– Vi lette på gulvet i oppholdsrommet, uten hell. Jeg gikk inn på badet, men så svært lite grunnet røyken. Så fikk jeg bare for meg at dyret hadde gjemt seg under badekaret. Så da rev jeg av siden på badekaret og fikk tak i den lille karen. Da jeg leverte kaninen til eieren av leiligheten, gråt han av glede. Slikt gjør inntrykk på en.
Det beste Jørgen imidlertid har gjort i hele sitt yrkesliv, var å være med daværende Räddningsverket (MSB) til Albania under krigen i Jugoslavia i 1999.
– Jeg var der i åtte uker og leverte ut nødhjelp til alle flyktningene. Det gjorde stort inntrykk.
På spørsmål om hvilke egenskaper han mener er viktigst å ha som brann- og redningspersonell, svarer han kontant:
– Å være ydmyk, vise omsorg, bry seg og respektere alle.
Han legger til at dette også er viktige egenskaper man burde ha som lærer ved Brann- og redningsskolen.
– Lærerne må gå foran og vise hvordan man er et godt menneske. De må stadig minne studentene på hvorfor de er her: For å hjelpe befolkningen. Det er det undervisningen handler om – å gjøre studentene i stand til å hjelpe mennesker i nødsituasjoner.
Pendler mellom Fjelldal og Göteborg
Jørgen jobber i 80 prosent stilling og pendler mellom Fjelldal og Göteborg hvor han har kone, barn og barnebarn. Han oppholder seg ofte på Fjelldal i to–tre uker i slengen, og jobber deretter fra hjemmekontoret i Göteborg når han ikke underviser.
– Det er veldig god stemning blant oss pendlere og vi finner ofte på ting sammen i helgene. Det er fantastisk natur her oppe og mye å finne på for den som liker å være ute.
Hva vil du si til noen som vurderer å søke jobb ved Brann- og redningsskolen?
– Her har du sjansen til å være med og påvirke en skole som enda er i utvikling. Du kan ta med deg din erfaring inn og bidra til å skape best mulig undervisning, sier Jørgen.