BRSK24A Helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid

Nøkkelinformasjon

Arbeidsmengde:
258 timer
Studiepoeng:
10 poeng
Språk:
Norsk
Studiested:
Fjelldal

Om emnet Helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid

Helthetlig samfunnssikkerhetsarbeid utfordrer studentenes samlede kompetanse innen beredskap, forebygging og nødalarmering i et samfunnsperspektiv. I dette emnet integreres kunnskapene og ferdighetene fra studiets foregående semestre, og settes i en helhetlig kontekst. En forutsetning for dette er at studentene får grunnleggende kunnskap om lovverket som regulerer samfunnssikkerhetsarbeidet generelt i samfunnet. Det samme er hvordan ulike fagområder, etater og sektorer er gjensidig avhengig av hverandre for at arbeidet med samfunnssikkerhet skal kunne bli best mulig.

Helhetlige ROS-analyser, beredskapsanalyser og beredskapsplaner er sentrale verktøy som brukes i kartlegging av risiko og sårbarheter i samfunnet, og dimensjonering og planlegging av beredskap for å håndtere uønskede hendelser. Å gjennomføre en helhetlig ROS-analyse på egenhånd krever høyere utdanning enn fagskolen, men brann- og redningspersonell må være i stand til å bidra i arbeidet med gjennomføring av en helhetlig ROS-analyse i en kommune. Videre må de kunne gjennomføre enkle beredskapsanalyser og lage enkle beredskapsplaner for hvordan brann- og redningsvesenet spesielt, og kommunen og virksomheter generelt, skal respondere på uønskede hendelser.

Selv om brannkonstabler ikke innehar lederoppgaver, er det nødvendig at de har en viss forståelse for grunnprinsipper om den norske redningstjenesten, om taktisk ledelse og enhetlig ledelse, og bruk av ulike krisehåndteringsverktøy, for at de skal vite hvordan ulykker og kriser samlet sett håndteres og derigjennom kunne bidra til mest mulig effektiv håndtering av hendelser. 

Innhold

Om emnet Helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid

Helthetlig samfunnssikkerhetsarbeid utfordrer studentenes samlede kompetanse innen beredskap, forebygging og nødalarmering i et samfunnsperspektiv. I dette emnet integreres kunnskapene og ferdighetene fra studiets foregående semestre, og settes i en helhetlig kontekst. En forutsetning for dette er at studentene får grunnleggende kunnskap om lovverket som regulerer samfunnssikkerhetsarbeidet generelt i samfunnet. Det samme er hvordan ulike fagområder, etater og sektorer er gjensidig avhengig av hverandre for at arbeidet med samfunnssikkerhet skal kunne bli best mulig.

Helhetlige ROS-analyser, beredskapsanalyser og beredskapsplaner er sentrale verktøy som brukes i kartlegging av risiko og sårbarheter i samfunnet, og dimensjonering og planlegging av beredskap for å håndtere uønskede hendelser. Å gjennomføre en helhetlig ROS-analyse på egenhånd krever høyere utdanning enn fagskolen, men brann- og redningspersonell må være i stand til å bidra i arbeidet med gjennomføring av en helhetlig ROS-analyse i en kommune. Videre må de kunne gjennomføre enkle beredskapsanalyser og lage enkle beredskapsplaner for hvordan brann- og redningsvesenet spesielt, og kommunen og virksomheter generelt, skal respondere på uønskede hendelser.

Selv om brannkonstabler ikke innehar lederoppgaver, er det nødvendig at de har en viss forståelse for grunnprinsipper om den norske redningstjenesten, om taktisk ledelse og enhetlig ledelse, og bruk av ulike krisehåndteringsverktøy, for at de skal vite hvordan ulykker og kriser samlet sett håndteres og derigjennom kunne bidra til mest mulig effektiv håndtering av hendelser. 

Tema

Lovverk

  • Sivilbeskyttelsesloven, forskrift om kommunal beredskapsplikt, forskrift om industrivern, brann- og eksplosjonsvernloven, forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, storulykkeforskriften, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap, forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen

Helhetlig ROS-analyse, beredskapsanalyse og beredskapsplan

Tverrfaglig, -etatlig og -sektorielt samfunnssikkerhetsarbeid

Ledelse av innsatser og håndtering av større kriser

  • Taktisk ledelse (grunnprinsipper), enhetlig ledelse (ELS), den norske redningstjenesten, krisehåndteringsverktøy (CIM, samband, etc.)  

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om lover, forskrifter og veiledninger som stiller krav til sikkerhet og beredskap innenfor kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (K1)
  • kan oppdatere sin faglige kunnskap om samfunnssikkerhetsutfordringer fra Norges offentlig utredninger (NOU), relevante rapporter, temaveiledninger og gjennom kontakt med fagmiljøet innen fagområdet brann, redning og samfunnssikkerhet (K5)
  • har kunnskap om metoder og prosesser for gjennomføring av helhetlig ROS-analyse som anvendes innen samfunnssikkerhetsområdet (K2)
  • har kunnskap om metoder og prosesser for gjennomføring av beredskapsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplaner (K2)
  • har kunnskap om samarbeidsaktører og hvilke begreper, verktøy og metoder som anvendes i samarbeid med andre samfunnssikkerhetsaktører (K2)
  • har kunnskap om hvordan informasjon fra digitale verktøy som geografiske informasjonssystemer, statistikk, internkontroll, krisehåndtering og saksbehandling kan benyttes til forebygging og beredskap innen samfunnssikkerhetsområdet (K2)
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav til samvirke og behov for en helhetlig tilnærming til forebygging og beredskap for å bidra til økt samfunnssikkerhet og redusert sårbarhet i samfunnet (K3)
  • kan vurdere eget arbeid med fokus på helhetstenkning rundt forebygging og beredskap i forhold til gjeldende krav i regelverk (K3)
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter basert på risikoforståelse og kompetanse innen fagområdet brann, redning og samfunnssikkerhet (K7)
  • har kunnskap om prinsippene for taktisk ledelse ved brann- og redningsinnsatser (K2)
  • har kunnskap om prinsippene for enhetlig ledelse ved av brann- og redningsinnsatser (K2)
  • har kunnskap om den norske redningstjenesten og beredskapsprinsippene (K1)
  • har kunnskap om hvordan loggføringsverktøy kan benyttes til å rapportere og dokumentere fra et skadested (K2)
  • har kunnskap om krav til øvelser som stilles i lover og forskrifter innen fagområdet brann, redning og samfunnssikkerhet (K1)
  • har kunnskap om øvelsesbehov og -praksis i brann- og redningsvesenet, og hvilken funksjon øvelsene har i relasjon til samvirkeaktører og den norske redningstjenesten som helhet (K4)

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan kartlegge og identifisere risiko og sårbarhet og behov for forebyggende og konsekvensreduserende tiltak i forbindelse med gjennomføring av helhetlig ROS-analyse (F4)
  • kan kartlegge og identifisere beredskapsbehov ved hjelp av beredskapsanalyse (F4)
  • kan reflektere over sin egen faglige utøvelse som brann- og redningspersonell i samarbeid med andre samfunnssikkerhetsaktører, og justere denne under veiledning av relevante fagpersoner (F2)
  • kan gjøre rede for hvordan digitale verktøy for geografiske informasjonssystemer, statistikk, internkontroll, krisehåndtering og saksbehandling kan benyttes til forebygging og beredskap innen samfunnssikkerhetsområdet (F1)
  • kan gjøre rede for hvordan loggføringsverktøyet kan benyttes til å rapportere og dokumentere fra et skadested (F1)
  • kan gjøre rede for valg av øvelsesformer basert på lov- og forskriftskrav og beredskapsbehov avdekket gjennom beredskapsanalyse (F1)
  • kan reflektere over rollen som brann- og redningspersonell og egen utøvelse som deltaker i en samvirkeøvelse, samt justere denne under veiledning (F2)

.

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan utveksle synspunkter om risiko- og sårbarhetsforhold med andre innen fagområdet brann, redning og samfunnssikkerhet, og delta i diskusjoner om valg av forebyggende og konsekvensreduserende tiltak for å verne liv, helse, miljø og berge materielle verdier innen samfunnssikkerhetsområdet (GK4)
  • kan planlegge og gjennomføre en beredskapsanalyse og utarbeide tilhørende beredskapsplan alene og som deltaker i gruppe og i tråd med retningslinjer (GK1)
  • kan bygge relasjoner med fagpersonell internt i brann- og redningsvesenet og med fagpersonell fra andre samfunnssikkerhetsaktører, for å øke samfunnssikkerheten og redusere sårbarheten (GK3)
  • kan utveksle synspunkter med andre samfunnssikkerhetsaktører og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis for å fremme risikoforståelse hos ulike aktører og dermed bidra til økt samfunnssikkerhet og redusert sårbarhet i samfunnet (GK4)
  • kan utveksle synspunkter med fagpersonell rundt bruk av digitale verktøy for geografiske informasjonssystemer statistikk, internkontroll, krisehåndtering og saksbehandling og delta i diskusjoner knyttet til bruken av disse verktøyene til forebygging og beredskap innen samfunnssikkerhetsområdet (GK4)
  • kan planlegge og gjennomføre bruk av loggføringsverktøy for å rapportere og dokumentere fra et skadested alene og som deltager i en gruppe og i tråd med rutiner (GK1)
  • kan planlegge og gjennomføre brann- og redningsoppgaver i øvelsessammenheng alene og som deltaker i gruppe og i tråd med rutiner (GK1)
  • kan utføre oppgaven som brann- og redningspersonell under en samvirkeøvelse for å møte andre samvirkeaktørers øvelsesbehov (GK2)

Organisering og læringsaktiviteter

Emnet gjennomføres over ett semester og har en total arbeidsmengde på 258 timer. Herav 105 timer lærerstyrt undervisning.

Som hovedregel gjennomføres all undervisning med fysisk tilstedeværelse, med obligatorisk oppmøte på minst 80% tilstedeværelse. Digital tilstedeværelse kan forekomme dersom dette ses som hensiktsmessig. Under emnets gjennomføring skal du delta i læringsaktiviteter slik som forelesninger, klassediskusjoner, gruppediskusjoner, gruppeoppgaver, veiledning, praktiske øvelser på øvingsfelt, presentasjoner, demonstrasjoner, selvstudium og arbeidskrav. Det er forventet aktiv deltakelse fra studentens side. 

Arbeidskrav 

Du skal gjennomføre følgende arbeidskrav i løpet av semesteret:

  • Muntlig presentasjon om bruk av digitale verktøy (gjennomføres i grupper på 2 - 3 personer). Ytterligere opplysninger om arbeidskravet gis av emneansvarlige.
  • Skriftlig prosjektskisse knyttet til eksamensoppgaven. Prosjektskissen er en gruppeoppgave, med to til fire studenter per gruppe. Prosjektskissen skal blant annet inneholde problemstilling, foreløpig struktur, forslag til litteratur, arbeidsfordeling og fremdriftsplan. Prosjektskissen skal leveres og godkjennes av emneansvarlige. Det vil bli gitt gruppeveiledning på prosjektskissen.

 

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studentene opp til eksamen.

Vurdering

Eksamen i emnet består av en skriftlig prosjektoppgave og en muntlig presentasjon.

Prosjektoppgaven tar utgangspunkt i godkjent prosjektskisse (se arbeidskrav) og bygger på øvrig arbeid studenten har gjort gjennom emnet. Prosjektoppgaven gjennomføres i grupper på to til fire stykker, og skal omhandle henholdsvis ROS-analyse, beredskapsanalyse og beredskapsplan (og sammenhengen mellom disse), tverrfaglig, -etatlig og -sektorielt samarbeid, og for- og etterarbeid til praktisk krisehåndteringsøvelse.

Prosjektoppgaven består av 4000 ord for to studenter, 5000 ord for tre studenter og 6000 ord for fire studenter. Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.

Karakteren som fremkommer på eksamen, oppgis som emnekarakter på vitnemålet. 

 

Litteratur

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2019.). Risikoanalyse på samfunnsnivå – Metode og prosess ved utarbeidelsen av "Analyser av krisescenarioer (AKS")

Les dokumentet på DSBs hjemmeside.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2014). Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen

Les veilederen på DSBs hjemmeside.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2028.). Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt

Les veilederen på DSBs hjemmeside.

Hovedredningssentralen. (2018). Håndbok for redningstjenesten (Kap. 1 og 4). 

Les håndboken på Hovedredningssentralens hjemmeside.

Njå, O., Sommer, M., Rake, E. L., & Braut, G. S. (2020). Samfunnssikkerhet: Analyse, styring og evaluering (Kap. 12). Universitetsforlaget.

Lunde, J. (2019). Praktisk krise- og beredskapsledelse (Kap. 3 og 4.3). Universitetsforlaget.

Brenden, T. (u.å.). Taktikkhåndboka (Del A). Norsk Brannvernforening.

Liebe, T. (2021). Enhetlig ledelsessystem (Innledning). Norsk Brannvernforening.

Støttelitteratur

Eriksen, C., Rake, E. L., & Sommer, M. (2021). Beredskapsanalyse. Cappelen Damm Akademisk.

Sivilbeskyttelsesloven. (2010) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (LOV-2010-06-25-45). Lovdata.
Les Sivilbeskyttelsesloven hos Lovdata.no

Forskrift om kommunal beredskapsplikt. (2011). FOR-2011-08-22-894. Lovdata.
Les forskriften hos Lovdata.no.

Forskrift om industrivern, FOR-2011-12-20-1434. Lovdata. 
Les forskrift om industrivern på Lovdata.no

Forskrift om endring i forskrift om industrivern, FOR-2019-06-13-733. Lovdata.
Les forskriften på Lovdata.no

Brann- og eksplosjonsvernloven (2002). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. LOV-2002-06-14-20. https://lovdata.no

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, FOR-2002-06-26-729. https://lovdata.no

Storulykkeforskriften (2016). Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. FOR-2016-06-03-569.
https://lovdata.no

Helseberedskapsloven (2000). Lov om helsemessig og sosial beredskap, LOV-2000-06-23-56. Lovdata.
https://lovdata.no

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap, FOR-2001-07-23-881.Lovdata.
https://lovdata.no

Kraftberedskapsforskriften (2019). Forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen, FOR-2019-06-20-874.
https://lovdata.no